kunstneren meg

høsten 2010

2011-01-05T04:10:00.000-08:00

Skisse fra seinhøsten 2008:

Endelig resultat fra seinhøsten 2010:

storm i et vannglass

2008-07-25T10:18:00.000-07:00

En av nettene jeg tilbragte i Bergen, ble magisk sommervakker. Jeg gjorde en dagligdags ting, og fant en masse fargemønstre, lysspill og kombinasjoner jeg ikke klarte å fange inn.

Jeg prøvde å ta det opp på film, men ved andre forsøk ble det bare halvparten så pent. Det ble halvparten så pent, så det er verdt å legge ut her.

<

Neste prosjekt? Lære å redigere filmfiler. Med musikk.

ved sengekanten

2008-07-22T13:44:00.000-07:00

Det finnes som sagt en hel liten serie med bilder i gult og blått, som alle sammen handler om sårbarhet på ulike vis. Ved sengekanten;

Hva dere ser her er fremdeles et veldig, veldig tidlig utkast. Formen på sengen, formen på døren og formen på personen skal arbeides mye mer med, og jeg eksperimenterer med hvor jeg skal legge skyggene av mørkere gult, orange og muligens litt rødt.

magisk musikk

2008-07-18T13:48:00.000-07:00

Sent om natten. Etter at en har lagt seg, men uten at en sovner, fordi kroppen ikke vil falle til ro. Da ligger jeg i mørket og hører musikk, mens jeg fester øynene på datamaskinen, som produserer musikken. "Filmspelar", det automatiske programmet som lady Linux Lazarus bruker når hun spiller av lyder, lager fantastisk vakre mønstre som fyller hele skjermen. Så lar jeg Ladyen spille av musikk og farger inne i hodet mitt, og som alltid når jeg ser på skjønnhet som utvikler seg, når jeg ser på kaleidoskopmønstre, ønsker jeg at jeg kunne fryse bildet.

Det må en være mer datadyktig for å få til. Derfor hender det at jeg må fare opp av sengen, sette musikken på pause (og dermed fryse bildet samtidig) og lage en skisse av bildet som trer frem.

skygger og treknuter

2008-07-18T13:05:00.000-07:00

Sad Lisa har en viss utvikling, men i noen uker har hun stort sett hengt på veggen min og sett slik ut:

bladrankene/skyggene forsvant. I stedet vokste det frem bittesmå fosterliknende figurer i søylene, omtrent som om de var trær med knuter på. Figurene ble veldig mye tydeligere på bildet enn de er på maleriet, mye fordi de hvite anstrøkene kommer så godt frem. Bakgrunnen ble veldig mye mørkere, og jeg liker det slik. I neste omgang skal jeg videreutvikle søyleformen og selve formen på "Lisa".

Sad Lisa

2008-04-21T05:01:00.000-07:00

For lenge siden fikk jeg en idè til en bildeserie. Serien skulle bestå av bilder i blått og gult, med et visst tematisk budskap.
Jeg malte et bilde, samt skisset ned en trefire andre motiver. Når det var gjort, la jeg prosjektet i den mentale skrivebordsskuffen, og ventet på det riktige øyeblikket. Dette kom for noen uker siden, og jeg ga meg i kast med et av de planlagte motivene som aldri slapp skikkelig taket i meg. Inspirert av Cat Stevens, av alle, vil jeg male verselinjen

"She walks alone from wall to wall, lost in her hall".

Dermed er prosjektet i gang:

Med flere motiver på gang.

Dagens lys for Din tittel

2008-04-13T14:47:00.000-07:00

Ikke at det ble så stor forskjell, men din tittel er omsider ferdig. Det eneste som mangler nå, er at siste strøk skal tørke, slik at jeg kan lakkere bildet med klar lakk.

Litt av grunnen til den store tausheten, har rett og slett vært at jeg ikke har våget å presentere kameraet mitt for Lady Linux. Jeg jobber med saken nå, for det er mange, mange bilder som venter på dagens lys.

virveldans

2007-12-25T06:22:00.000-08:00

Her ser dere et av de nye prosjektene mine, som har ligget på vent en stund i vent på maling. Planen er å gjøre bakgrunnen litt mer i stil med "din tittel", men muligens kommer det en grønn virvel til, jeg er ikke sikker.

A lovely World

2007-12-09T13:38:00.000-08:00

"Painters"

Eighty years, an old lady now, sitting on the front porch
Watching the clouds roll by
They remind her of her lover, how he left her, and of times long ago.
When she used to color carelessly painted his portrait
A thousand times-or maybe just his smile-
And she and her canvas would follow him wherever he would go
'Cause they were painters and they were painting themselves
A lovely world.

Oil streaked daisies covered the living room wall
He put water-colored roses in her hair
He said, "Love, I love you, I want to give you mountains, the sunshine,
the sunset too
I just want to give you everything as beautiful as you are to me
'Cause they were painters and they were painting themselves
A lovely world.

So they sat down and made a drawing of their love, an art to live by
They painted every passion, every home, created every beautiful child
in the winter they were weavers of warmth,
in summer they were carpenters of love
They thought blue prints were too sad so they made them yellow
'Cause they were painters and they were painting themselves
A lovely world.

Until one day the rain fell as thick as black oil
And in her heart she knew something was wrong
She went running
through the orchard screaming,
'No God, don't take him from me!,'
But buy the time she got there, she feared he already had gone
She got to where he lay, water-colored roses in his hands for her
She threw them down screaming, 'Damn you man, don't leave me
with nothing left behind but these cold paintings, these cold portraits
to remind me!

He said, 'Love I leave, but only a little, try to understand
I put my soul in this life we created with these four hands
Love, I leave, but only a little this world holds me still
My body may die now, but these paintings are real.'
So many seasons came and many seasons went
and many times she saw her loves face watering the flowers,
talking to the trees and singing to his children
And when the wind blew, she knew he was listening,
and how he seamed to laugh along, and how he seemed to hold her
when she was crying
'Cause they were painters and they were painting themselves
A lovely world.

Eighty years, an old lady now, sitting on the front porch
Watching the clouds roll by, they remind her of her lover
how he left her and of times long ago, when she used to color carelessly,
Painted his portrait a thousand times, or maybe just his smile,
and she and her canvas would follow him wherever he would go
Yes, she and her canvas still follow
Because they are painters and they are painting themselves
A lovely world

(Jewel)

manglende maling

2007-12-05T05:34:00.001-08:00

Tausheten de siste månedene skyldes litt lappeteppestrikking, men det kan vel så godt skyldes et rent praktisk problem; jeg er i ferd med å gå tom for maling. "Din tittel" tok omtrent absolutt alt jeg eide av hvitmaling, det være seg olje eller akryl, og tilsvarende det meste av blå, gul og grønt. Tilbake har jeg enorme mengder svart, en nesten meningsløs farge i store tuber, og som likevel følger med hvert eneste malesett jeg noensinne har kjøpt. Jeg har også endel rødmaling igjen, av mer uklare årsaker, som jeg gjerne skulle bli kvitt.

Motivet over skal jo være litt aggressivt, på et vis, dynamisk i farge og form. Her er det likevel ikke mer enn såvidt påbegynt, som et førsteutkast. Planen er å fikse på formen så den blir strammere, samt å muligens erstatte rødfargen med noe annet, gjerne noe lysere og mer metallisk. Kanskje skal bakgrunnen forbli hvit, men da i så fall med fargepletter, litt som teknikken i din tittel. Vi får se hva det blir til.

Og moralen er som følger, jeg ønsker meg maling til jul.

hva tiden forsvinner i

2007-12-01T16:49:00.001-08:00

Selv om det er taust, er det ikke stille. Jeg strikker lappeteppe, nr. 2, faktisk, for det første befinner seg nå i Polen hos min kusine. Det er morsomt, det er pent, og det er langtekkelig.

nytt prosjekt?

2007-08-08T17:10:00.001-07:00

Og nå som jeg endelig med god samvittighet kan begynne på nye, store prosjekter har jeg tenkt litt på nye motiver. Jeg ble anbefalt å gjøre om en av mine strektegninger til maleri, og det har jeg muligens lyst til - dette er derfor sannsynligvis det nye prosjektet:

som alle andre anstendige kunstverk må nok dette vente til jeg har råd til et nytt, stort og fint lerret. Det tar kanskje en uke eller to til. I mellomtiden får jeg leke meg med det fine lerretet jeg fant.

nestsiste hånd

2007-08-08T16:46:00.000-07:00

Se!

"Din Tittel" nærmer seg endelig, endelig ferdig. Vi har i hvert fall kranglet ferdig, tror jeg, og hvis bare oljemalingen vil tørke skikkelig kan jeg få lagt siste hånd på verket. Jeg fikk et gjennombrudd siste uken, hvor jeg plutselig skjønte hvordan det skulle være, og på vår herlige malekveld fikk jeg lagt det jeg tror er nestsiste hånd på verket. Som dere kan se, det ble hvitt, men jeg har beholdt strømmer av farger knyttet opp til figurene - det forble levende på den måten. Ikke store forskjeller fra før, men likevel er det disse forskjellene jeg har lett etter - nå har nemlig strømmene et mål og en mening. Jeg har litt igjen i midten nederst, og så skal jeg erklære meg ferdig med mitt første store og private kunstprosjekt på lerret.

varme sommernetter

2007-08-08T16:12:00.000-07:00

I kveld har jeg og Silje hatt "malekveld" - en tradisjon fra vi var fjorten og lykkelige, og som vi nettopp av den sistnevnte faktoren stadig kommer tilbake til. Malekvelder kan utføres når som helst, men de passer best på varme sommerkvelder - akkurat slike kvelder som ligger over Trondheim nå. Den gang varte de gjerne nærmere tolv timer og en sovnet utmattet i morgenens første solstråler rundt fem, for så å våkne med malingsflekker på nesen og en smule ør av oljedunstene i våre lukkede rom. I dag har vi presset kveldene inn i en mer forstandig bane, og avslutter ved siste bussen hjem. Det blir dog noen pene bilder av det likevel, og ikke minst en del særdeles trivelige timer, og arbeidet skjer stadig til tonene av irsk og grenseløs vakker musikk.

I kveld har vi arbeidet på ett bilde hver, Silje har fikset og jobbet på et allerede påbegynt ett av kaosmannen, som endte opp med å se slik ut:

mens jeg har begynte på et nytt og interessant vesen, som du ser her:

Bildet skulle egentlig bli en reproduksjon av et bilde jeg malte for noen år siden, men forandret seg stadig underveis. Det er malt på en papplate noen andre forkastet (bokstavelig talt, ettersom jeg fant den ved et søppelspann) og jeg synes spenningen mellom den brune bakgrunnen og den hvite grunningen skaper en fin ramme rundt bildet, skjønt den trenger noe mer bearbeiding. Uansett deilig å jobbe på noe annet og nytt noe som ikke heter "din tittel".

2007-07-20T03:02:00.000-07:00

min første virkelig store kunstopplevelse stammer fra jeg var tolv. Da skulle vi male et bilde av en stor kunstner, og jeg endte opp med Van Goghs stjernenatten.

se hva som skjer

2007-06-27T00:48:00.000-07:00

se hva som skjer når jeg blir sittende oppe en natt, og oppdager at jeg har paint på startlisten. Jeg har ikke lekt med paint siden jeg var bitteliten og gikk på barneskolen, så dette var kjekt.

blå tegneserie

2007-06-15T16:18:00.000-07:00

Siden mars omtrent har det, overraskende nok, dukket opp små tegneserier i hodet mitt. Jeg aner ikke hvorfor, for jeg har absolutt ingen tradisjon for tegneserier, og i grunnen ikke talentet heller - det overlater jeg søstrene Ida og Eli Anne Søland (og Jackson).

Men jeg skisser dem nå ned likevel, så får vi se hva det blir til. Kanskje det kan utformes til et motiv eller noe, kanskje jeg faktisk har lyst til å skulpturere det hele i en serie. Oasis, Estafolk!

krangel med din tittel

2007-05-19T15:44:00.001-07:00

Og mest av alt slåss jeg med Kristians bilde, det med din egen tittel. Når det er masse farger skal det være hvitt, men når det nå er hvitt, så savner jeg fargene. Litt som et komplisert kjærlighetsforhold i seg selv. Har her prøvd et langdistanseforhold, med små flekker i alt det hvite - et forsøk på å lure deg. Fungerte ikke så godt som jeg hadde ønsket, men kampen er ikke over ennå!

nærmere en himmel

2007-05-19T15:18:00.000-07:00

Videre arbeid på "fosterhimmelen" min. Den gule delen av bakgrunnen nærmer seg omsider, etter årevis med krangling. Ikke at det har skjedd store forandringer, men det er de små detaljene som teller - dere kan se slik det så ut tidligere i en av februarpostene. Ettersom fargene kommer dårlig frem får dere se nøyere på detaljer;

Svingene former. Må arbeide mer med den blå delen, dog.

Blått tre. Yggdrasil?

2007-05-19T15:01:00.000-07:00

Og nå har jeg omsider skaffet meg en liten ClasOlsonkabel. Det måtte jo til, når jeg hadde hundre bilder fra en strålende demo! Men på kameraet er det også bilder jeg har laget eller bestemt meg for å legge ut, og nå er endelig den missing linken funnet igjen - altså kommer mer bilder løpende.

Dette er et gammelt bilde, fra en natt da jeg var fjorten og veldig, veldig lykkelig.

hurra for avslaget

2007-05-19T14:54:00.000-07:00

Nå har jeg fått svar fra begge forlagene jeg sendte inn til. Ikke overraskende avslår begge, men Oktober overrasket særdeles positivt. Mens gyldendal brukte kort tid og sendte en temmelig kort og negativ tilbakemelding, brukte Oktober lengre tid enn de egentlig skulle. Etter det andre svaret trodde jeg egentlig ikke de ville svare meg i det hele tatt, og det gjorde meg ikke så mye. Jeg sendte tross alt inn til de store først, bare for å ha gjort det - sånn at jeg kunne begynne på de mindre og mer aktuelle etterpå.

Men, som sagt, Oktober overrasket positivt. Godt og vel to måneder etter at manuskriptet ble sendt inn, fikk jeg en svær pakke i posten. I den lå hele diktsamlingen min, og det trass i at de slett ikke skal sende det tilbake - det er liksom en del av pakken og standard prosedyre at du sender fra deg en kopi, for du får ikke teksten tilbake. Men her lå teksten, samt et lite brev. I brevet står det at jeg dessverre ikke er original nok bestandig, jeg er banal og forutsigelig og alt sånt som jeg vet godt selv. Og så står det så kjekt at jeg har kvaliteter! Trivelige damen som har tatt seg bryet med å sende tilbake hele pakken og brev atpåtil, hun skriver masse fint til meg, og peker på flere dikt hun liker godt! Deretter gir hun meg råd om hva hun mener jeg bør endre, og oppfordrer meg til å sende en bearbeidet tekst inn til behandling senere! Hurra!

Bearbeidingen er allerede i gang, men mest i bakhodet mitt. Tror jeg skal bruke en kreativ sommer.

missing link

2007-03-18T17:45:00.000-07:00

Jeg maler og trikser fortsatt, folkens. Jeg har bare mistet den stilige, lille ledningen som gjorde meg i stand til å flytte bilder fra kameraet til dataen, og da blir det lite dokumentering. Skal se hva en kan få gjort med saken.

karlsons inspirasjon

2007-02-28T15:34:00.000-08:00

I Bergen leste jeg mye. Først leste jeg Hunter S. Thompsons Fear and Loathing in Las Vegas, for øvrig er et lite kunstverk jeg ville plassere i samme gate som Marcel Duchamps pissoar. Deretter var jeg ganske sliten og hadde behov for en type galskap jeg kjente til. Jeg søkte meg til Lindgrens Karlson På Taket, fordi den preges av lett galskap, søt humor og godhet. Dessuten har jeg hatt lyst til å lese de to første siden jeg leste den siste i sommer og lo så veggene ristet.

"Lillebror visste ikke hva inspirasjon var for noe. Men Karlson forklarte at det var en slags sykdom som gikk løs på alle bildemalere, slik at de bare ville male og male og male i stedet for å sy spøkelsesdrakter.

Dette sitatet er så godt at jeg ville skrive det inn her. Det har røtter i grekernes inspirasjonsbegrep, men er langt bedre formulert. (Gjett tre ganger hva lillebror gjør mens Karlson blir overfalt av inspirasjonen.)

skrekk og takksigelser

2007-02-15T14:22:00.000-08:00

min fine samling av dikt er sendt inn til forlag! skrekk, gru og grenseløs stolthet. Med vekt på skrekk og gru, for jeg har aldri noensinne våget å sende inn noe før, til noen.

Og alltid skal noen takkes, i dette tilfellet Silje som hjalp meg å sette sammen, kritisere på mild og vennlig måte og alltid leke interessert,

og Kristian, som ikke alltid leker interessert, men som er i stand til å mase, mase, mase for at jeg skal våge, og setter ultimatiumer jeg ikke kan bekjempe - enten sender du inn, eller så får du ikke ringe meg.

Altså sendte jeg inn.

en fortelling

2007-02-12T14:31:00.000-08:00

Jeg har skrevet en fortelling på nøyaktig 61 dikt. Jeg skal våge å sende den fra meg snart, snart - snart har vart en stund allerede - men det spiller ingen rolle, jeg skal faktisk gjøre det snart. Så snart som denne uken, kanskje.

litt stolt av at jeg har klart det, men så hadde jeg neppe klart det uten støtte fra nære venner og Kristian. Den sistnevnte er min sterkeste drivkraft til å faktisk sende inn.

Forord til Dorian Gray

2007-02-09T02:22:00.000-08:00

Oscar Wilde har filosofert mye over "skjønnhet" og "kunst". Som forord til "picture Of Dorian Gray", en simpelthen fantastisk roman med nettopp dette som tema, skriver han en definisjon om kunst som nesten kunne vært Tramteaterets Renoires. Jeg klipper den like godt inn her.

(på norsk, ettersom min utgave var på norsk - jada, jeg vet at denne skulle vært lest på engelsk, men den norske utgaven var så usedvanlig nydelig. Og merk dere det adjektivfylte språket - en direkte konsekvens av min lektyre.)

En kunstner er den som skaper det skjønne. Å åpenbare kunsten og å skjule kunstneren er kunstens mål. En kritiker er den som kan overføre sitt inntrykk av skjønnhet til en ny form eller et nytt materiale.
Den høyeste, så vel som den laveste form for kritikk er en slags selvbiografi.
De som finner uskjønne meninger i det skjønne er fordervede uten å være sjarmerende. Det er en feil.
De som finner skjønne meninger i det skjønne er de dannede.. For dem er det håp.
De er de utvalgte for hvem skjønne ting bare betyr Skjønnhet.
Det finnes ikke noe slikt som en moralsk eller umoralsk bok. En bok er godt eller dårlig skrevet. Det er det hele.
Det nittende århundres avsky for realismen er Calibans raseri over å se sitt eget ansikt i et speil.
Det nittende århundres avsky mot romantikken er Calibans raseri over ikke å se sitt ansikt i et speil.
Menneskets moralske liv utgjør en del av kunstnerens matreriale, men kunstens moral består i å anvende et ufullkomment middel på en fullkommen måte. Ingen kunstner ønsker å bevise noe. Til og med ting som er sanne kan bevises.
Ingen kunstner har etiske sympatier. Etisk sympati hos en kunstner er en utilgivelig stilistisk maner.
Ingen kunstner er noengang morbid. Kunstneren kan uttrykke alt.
Tanken og språket er kunstnerens instrumenter i kunstnen. Synden og Dyden er kunstnerens stoff. Når det gjelder form, er musikerens kunst modellen for alle kunstarter. Når det gjelder følelse, er skuespillerens kunst modellen.
All kunst er på samme tid overflate og symbol. De som går under overflaten, gjør det på eget ansvar. De som tyder symbolene, gjør det på eget ansvar. I realititeten er det tilskueren, ikke livet, kunsten gjenspeiler.
Meningsforskjell om et kunstverk viser at verket er nytt, mangfoldig og levedyktig.
Når kritikerne er uenig, er kunsten i balanse med seg selv.
Vi kan tilgi at en mann skaper noe nyttig, så lenge han ikke beundrer det. Den eneste unnskyldning for skape noe unyttig, er at man beundrer det grenseløst.
All kunst er unyttig.

maifrost

2007-01-31T17:19:00.000-08:00

Når frosten kommer i mai

og forlater oss

ved middagstid

den fjerde oktober

Da er den her

Vesenet med øyne

mørke brønner av grønt vann

med brune striper

Vesenet som alle

Frykter

Frykten er som en

uhelbredelig sykdom

Som Malaria

Du blir for svak

til å spise

og dør

av underernæring

uten kamp

Gi beskjed hvis du får noen mening ut av det. Jeg har aldri skjønt hva jeg selv snakket om, jeg fant det på en papirlapp med min håndskrift, uten noe minne om når eller hvorfor jeg har skrevet det. Bildet er malt i inspirasjon etter å ha funnet diktet igjen - og litt fordi jeg liker øyne.

dørmatten

2007-01-31T17:16:00.000-08:00

Dette er fremdeles en skisse, men en skisse jeg har lagt på is for en stund. Tror det skal hete "dørmatte", og jeg tror nok det beholder det krasse røde og den dype grønne. Må bare opparbeide litt raseri før jeg fortsetter.

Mer liv i Din Tittel

2007-01-31T17:12:00.000-08:00

Har forresten videreutviklet bildet. Bakgrunnen skal nok bli hvit igjen, men jeg liker livet som fargene bringer med seg, særlig det gule og røde. Bildet blir mer dynamisk, jeg liker det. Blir hardt å male over, men males over skal det. Når jeg bare får kjøpt nok hvitmaling, for det aner meg at det kommer til å gå med en del.

allergisk

2007-01-31T17:06:00.000-08:00

Så det var slik
Van Gogh så verden
Alt var en blomstereng
og han var allergisk

Those Were The Days

2007-01-31T16:48:00.000-08:00

Mer svada om Kunst med stor K, og mer selvskryt til meg og mine.

Jeg ramlet nemlig nylig over en gammel stil - hele tolv måneder gammel, men dog - gammel. Den tok for seg spørsmålet "hva er kunst?", og mens jeg leste ble jeg i grunnen imponert over meg selv. Stilen ble skrevet rett før jul, hvilket betyr at hodet mitt for det meste befant seg alle andre steder enn på tentamen. Jeg hadde glemt både ressurshefte og notatark, men likevel er stilen spekket med kunstreferanser - referanser jeg åpenbart må ha kunnet i hode - skjønt nå glemt. Jeg refererer både til Marcel Duchamp, Artemisa Genteleschi og Britney Spears, alt etter hva jeg argumenterer for og mot. Stilig at jeg kunne det, og jeg tror jammen jeg må lese litt kunsthistorie og repetere.

Videre ble jeg imponert over min egen definisjon, som jeg fremdeles er helt enig i. Og etter litt tenketid kommer minnene strømmende på:
EstAtimer, i en sofa utenfor klasserommet selvsagt, Meg og Mine Nærmeste Venner i dype samtaler om nettopp spørsmålet hva er kunst. Jeg kjenner stoltheten vokse over de tre årene, som jeg vanligvis betrakter med skepsis og mild irritasjon, når jeg husker at vi satt i den sofaen og frivillig diskuterte frem og tilbake om Marcel Duchamp, Yoko Ono og Van Gogh. Det er klart at stilen min bærer preg av våre diskusjoner, både konklusjonen og argumentene er inspirert av disse timene, og åh! så herlig at vi i det hele tatt diskuterte sånt! I ettertid fremstår vi som en liten kunstnerspiregjeng som kunne hørt til "seks fot under", og dette var altså jeg en del av.

Definisjonen min er ganske enkel, men blir selvsagt utdypet i min lange og fine stil. Kort og greit kan det likevel sies sånn:

"Kunst er alt menneskeskapt som stimulerer våre sanser, utfordrer oss til å tenke nytt, innehar en form for estetikk og har en funksjon."

Så enkelt kan det sies. Hva mener du?

trollvinter

2007-01-16T18:25:00.000-08:00

Tross alt er jeg

ikke et dumt ekorn

så da den store kulden kom

så jeg henne ikke

i øynene

Jeg lå helt stille og så

på henne fra siden. Og

da hun dro

sto jeg oppreist

Alt i alt var det vel

På Tide

jeg prøvde å stå

på egne bein

Enten har du lest Trollvinter, eller så vet du ikke hva jeg snakker om. Da bør du lese den.

Din Tittel

2007-01-15T15:30:00.000-08:00

I lengre tid har jeg arbeidet med et ganske stort bilde (til å være meg, i hvertfall) som jeg blir stadig bedre kjent med. Dette er et sånt bilde som kom av seg selv, når jeg begynte å arbeide, og ikke minst; det er et bilde som alle ser forskjellige ting i. Til nå er forslagene vann, luft, tanker, syretrip, sjeler, bevegelse - for å nevne noen. Ganske fornøyd med motivet altså.

Foreløpig har det tittelen "din Tittel" og tilhører Kristian. Han har fått det, men jeg må gjøre det ferdig først.

(det henger jevnt på veggen. Bildet ble tatt skjevt av uvisse grunner, derav følelsen av sjøsyke.)

meg selv på kartet

2007-01-15T15:15:00.000-08:00

dette er en blogg som er til selvskryt og briefing av egne kunstverk, altså en blogg sannsynligvis bare til interesse for meg selv. Likevel, fordi jeg er svært så nyteknisk av meg, og dessuten husker episoder der jeg ønsket at jeg hadde digitale bilder av bildene mine og ikke hadde det, og fordi når jeg først har digitale bilder av mine kjære kunstverk, hvorfor ikke bruke dem, har jeg bestemt meg for at en kunstblogg skal lages.

Den kan for øvrig brukes til annet kunstrealtert også. Jeg vil for eksempel kanskje legge ut kunstopplevelser, vakre ting som mine kjære har laget og kanskje en link en gang i blant. Når min kjære kusine kan lage en blogg som omhandler strikketøyet sitt, kan vel jeg også lage en blogg som omhandler akrylmaling?

mine egne kunstverk

2007-01-15T14:46:00.001-08:00