se hva som skjer

se hva som skjer når jeg blir sittende oppe en natt, og oppdager at jeg har paint på startlisten. Jeg har ikke lekt med paint siden jeg var bitteliten og gikk på barneskolen, så dette var kjekt.

blå tegneserie

Siden mars omtrent har det, overraskende nok, dukket opp små tegneserier i hodet mitt. Jeg aner ikke hvorfor, for jeg har absolutt ingen tradisjon for tegneserier, og i grunnen ikke talentet heller - det overlater jeg søstrene Ida og Eli Anne Søland (og Jackson).

Men jeg skisser dem nå ned likevel, så får vi se hva det blir til. Kanskje det kan utformes til et motiv eller noe, kanskje jeg faktisk har lyst til å skulpturere det hele i en serie. Oasis, Estafolk!

krangel med din tittel

Og mest av alt slåss jeg med Kristians bilde, det med din egen tittel. Når det er masse farger skal det være hvitt, men når det nå er hvitt, så savner jeg fargene. Litt som et komplisert kjærlighetsforhold i seg selv. Har her prøvd et langdistanseforhold, med små flekker i alt det hvite - et forsøk på å lure deg. Fungerte ikke så godt som jeg hadde ønsket, men kampen er ikke over ennå!

nærmere en himmel

Videre arbeid på "fosterhimmelen" min. Den gule delen av bakgrunnen nærmer seg omsider, etter årevis med krangling. Ikke at det har skjedd store forandringer, men det er de små detaljene som teller - dere kan se slik det så ut tidligere i en av februarpostene. Ettersom fargene kommer dårlig frem får dere se nøyere på detaljer;




Svingene former. Må arbeide mer med den blå delen, dog.

Blått tre. Yggdrasil?

Og nå har jeg omsider skaffet meg en liten ClasOlsonkabel. Det måtte jo til, når jeg hadde hundre bilder fra en strålende demo! Men på kameraet er det også bilder jeg har laget eller bestemt meg for å legge ut, og nå er endelig den missing linken funnet igjen - altså kommer mer bilder løpende.

Dette er et gammelt bilde, fra en natt da jeg var fjorten og veldig, veldig lykkelig.

hurra for avslaget

Nå har jeg fått svar fra begge forlagene jeg sendte inn til. Ikke overraskende avslår begge, men Oktober overrasket særdeles positivt. Mens gyldendal brukte kort tid og sendte en temmelig kort og negativ tilbakemelding, brukte Oktober lengre tid enn de egentlig skulle. Etter det andre svaret trodde jeg egentlig ikke de ville svare meg i det hele tatt, og det gjorde meg ikke så mye. Jeg sendte tross alt inn til de store først, bare for å ha gjort det - sånn at jeg kunne begynne på de mindre og mer aktuelle etterpå.

Men, som sagt, Oktober overrasket positivt. Godt og vel to måneder etter at manuskriptet ble sendt inn, fikk jeg en svær pakke i posten. I den lå hele diktsamlingen min, og det trass i at de slett ikke skal sende det tilbake - det er liksom en del av pakken og standard prosedyre at du sender fra deg en kopi, for du får ikke teksten tilbake. Men her lå teksten, samt et lite brev. I brevet står det at jeg dessverre ikke er original nok bestandig, jeg er banal og forutsigelig og alt sånt som jeg vet godt selv. Og så står det så kjekt at jeg har kvaliteter! Trivelige damen som har tatt seg bryet med å sende tilbake hele pakken og brev atpåtil, hun skriver masse fint til meg, og peker på flere dikt hun liker godt! Deretter gir hun meg råd om hva hun mener jeg bør endre, og oppfordrer meg til å sende en bearbeidet tekst inn til behandling senere! Hurra!

Bearbeidingen er allerede i gang, men mest i bakhodet mitt. Tror jeg skal bruke en kreativ sommer.

missing link

Jeg maler og trikser fortsatt, folkens. Jeg har bare mistet den stilige, lille ledningen som gjorde meg i stand til å flytte bilder fra kameraet til dataen, og da blir det lite dokumentering. Skal se hva en kan få gjort med saken.