varme sommernetter

I kveld har jeg og Silje hatt "malekveld" - en tradisjon fra vi var fjorten og lykkelige, og som vi nettopp av den sistnevnte faktoren stadig kommer tilbake til. Malekvelder kan utføres når som helst, men de passer best på varme sommerkvelder - akkurat slike kvelder som ligger over Trondheim nå. Den gang varte de gjerne nærmere tolv timer og en sovnet utmattet i morgenens første solstråler rundt fem, for så å våkne med malingsflekker på nesen og en smule ør av oljedunstene i våre lukkede rom. I dag har vi presset kveldene inn i en mer forstandig bane, og avslutter ved siste bussen hjem. Det blir dog noen pene bilder av det likevel, og ikke minst en del særdeles trivelige timer, og arbeidet skjer stadig til tonene av irsk og grenseløs vakker musikk.

I kveld har vi arbeidet på ett bilde hver, Silje har fikset og jobbet på et allerede påbegynt ett av kaosmannen, som endte opp med å se slik ut:


mens jeg har begynte på et nytt og interessant vesen, som du ser her:


Bildet skulle egentlig bli en reproduksjon av et bilde jeg malte for noen år siden, men forandret seg stadig underveis. Det er malt på en papplate noen andre forkastet (bokstavelig talt, ettersom jeg fant den ved et søppelspann) og jeg synes spenningen mellom den brune bakgrunnen og den hvite grunningen skaper en fin ramme rundt bildet, skjønt den trenger noe mer bearbeiding. Uansett deilig å jobbe på noe annet og nytt noe som ikke heter "din tittel".