Saturday, December 1, 2007

hva tiden forsvinner i



Selv om det er taust, er det ikke stille. Jeg strikker lappeteppe, nr. 2, faktisk, for det første befinner seg nå i Polen hos min kusine. Det er morsomt, det er pent, og det er langtekkelig.

2 comments:

Lykketroll said...

Å så heldig din kusine er, det må vere kult og kunne strikke og så sont

Engeline said...

Strikking i seg selv er ingen kunst, jeg kan lære deg hvis du vil. Det en trenger er litt tålmodighet, og det hjelper på å være glad i lydbøker - strikking og lydbøker er bestevenner.

Min kusine er nok heldig, men av andre grunner enn teppet hun fikk av meg. Det er henne jeg linker til under "Tora, eller egentlig strikketøy", for det er damen som kan sitt! Hun strikker, syr og perler så det synger etter, og er familiens egentlige kunsthode - trass i at det er jeg som har gått på kunstlinje og bedriver klassisk kunstmaling. Jeg skulle gitt mye for å oppdatere denne bloggen like ofte som hun makter å oppdatere sin.